Pastorbloggen

I morges ble jeg vekket av minstemannen i huset. Kl 06.30 sto han ferdig kledd og hadde selv ordnet seg frokost, og var nå klar til å lete etter den ene bittelille legoklossen han manglet.

Ute i drivhuset mitt står det litt av hvert.

Jeg hadde gledet meg til å se menigheten fysisk og personlig, så skuffelsen av ikke liten da jeg innså at vi måtte avlyse kveldsmøtet sist søndag.

Det sies at med alderen så er det typisk at kvinner begynner å slite med søvnløshet. Jeg er visst ingen unntak, og skjønner at min ungdommelighet begynner å falme. Små lyder, bevegelser og tanker vekker min oppmerksomhet mens de andre i huset sover dypt.

«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær,» sier vi. Det er faktisk veldig sant.

Jeg har stor tro på at vi som menighet fortsatt kan, og skal, være synlige og misjonale i denne «mørke tiden». Dette er ikke tiden for å stikke hodet i sanden til Covid-19 er over og vi igjen kan samle oss innenfor i Misjonskirka. Vi er sendt til Farsund som lys i mørket! Og nå…

«Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, Herrens herlighet går opp over deg.» (Jesaja 60:1)

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Jesus var snekker. En snekker! Praktisk og jordnær, hadde nevene fatt i det som var alminnelige folks praktiske behov i hjem og arbeid.

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!