Pastorbloggen

I år ble det vinterferie på oss i nord. Her ser du et bilde av noe av det vakreste jeg vet.

Den geniale setningen fant jeg i Tentros (konfirmantenes) undervisningsmateriell om samliv.

Det sier Tomas Sjödin etter å ha lyttet til utallige døende mennesker.

Det fikk jeg høre av eldstejenta da jeg (med dårlig skjult frustrasjon over opphopingen av skrot og dill på barnerommene) annonserte at årets adventskalender ville bli som følger:

Jeg husker bildet i sangboka, av ei jente i fin kjole som kikket opp mot stjernehimmelen. Og min mormor. Rynkete ansikt og en sangstemme som skalv. Som barn var det litt rart, morsomt og fint på en gang.

«Musikk hjelper. Spesielt hvis man skal løfte noe man nesten ikke kan bære.»

Det er høstsesong, og igjen blir kurven min fylt av Guds velsignelser gjennom naturen.

Jeg er nylig kommet hjem fra gode feriedager i nord hvor jeg har tatt lange innpust fra den friske lufta ute i fjell og mark.

«Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn. Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovet.» Hebr. 10, 35-36.

For cirka 15 år siden var det 14 frø som ble plantet. Frøene var bittesmå og man kunne den første tiden lure på om det overhodet var noe liv.