En milliard sau-stier!

Jeg er nylig kommet hjem fra gode feriedager i nord hvor jeg har tatt lange innpust fra den friske lufta ute i fjell og mark.

Av Maria Morfjord

Kjenner du meg godt, vet du kanskje at natur og friluft er en av mine primære innfallsvinkler til å erfare Guds nærvær. Jeg foretrekker de fjelltoppene som ikke er merket med brede veier og store skilt. Kanskje fordi de minner meg om så mange prinsipper i troslivet? Min oppmerksomhet må skjerpes og jeg må vite hvor jeg vil hen. Det finnes nemlig en milliard sau-stier på fjellet som kan se ut til å gå i riktig retning. Men sannheten er at de fleste ender opp enten inni ei steinhule eller på kanten av et stup. Andre saustier går sikk-sakk, hvor du verken kommer deg opp eller ned hvis du følger dem. Men det finnes en sausti som faktisk fører til toppen, dit hvor jeg har tenkt meg. Og den fører meg også trygt ned igjen.

Problemet med å la tilfeldige sauer bestemme hvilken vei jeg tar, er at disse «fjellvandrerne» har som regel ikke samme mål og retning som jeg har. Derfor må jeg være våken når jeg går. Og med et fokusert blikk får jeg faktisk også øye på noen små markører som indikerer hvilken sti som er den riktige.

Hvis jeg ikke vet hva som er min hensikt i livet, er jeg som en fjellvandrer som lar tilfeldige «sauer» bestemme min destinasjon i livet. Hvis vi som menighet ikke er villige til å være det Gud har kalt oss til å være, da smuldres vi opp til en milliard «sau-stier» som ikke er i stand til å vise vei for andre.

Men de gode nyhetene er at Gud har lagt ut markører som indikerer rett vei. Et villig hjerte er i stand til å se det. En viktig markør er å samles som menighet. Derfor er det en glede å kunne si at på søndag er det kveldsmøte! Du kan blant annet glede deg til å høre Frida Abrahamsen og Martin Bruvik fortelle fra konfirmantenes Romania-tur! Kom, for nå samles vi igjen!