Minneord etter Thoralf Nordbø

Dette er minneordet som pastor Maria Morfjord leste i Thoralf Nordbøs begravelse. Thoralf var menighetens grunnlegger og første pastor. Minneordet publiseres på nettsiden etter godkjennelse av familien.

Thoralf Nordbø.

Vi er samlet ved Thoralf Nordbøs båre, og i takknemlighet vil vi minnes Thoralf som døde på Listaheimen torsdag 15. aug kl 22.48. Thoralf ble 93 – og et halvt – år, men spesielt løpet av denne sommeren kunne man merke at han ble svakere. Han sovnet stille og rolig inn med sine nærmeste rundt seg, i troen på sin Herre og Frelser.

Thoralf ble født 25. jan 1926 på Fiskå, av foreldrene Hanna og Rasmus Nordbø. Han var nr fem av sju søsken. Nå er det bare broren Gunnar som er igjen av søskenflokken. På Fiskå vokste Thoralf opp i en “møllefamilie”. Hans bestefar startet gård med mølle og sagbruk, som også faren til Thoralf drev. Idag er Fiskå Mølle landsdekkende leverandør av kraftfór av høy kvalitet.

Thoralf var mye hos besteforeldrene på Alsvik. Han var spesielt knyttet til «Bestefar Alsvik», som også var den som ba til Gud med Thoralf da han ble en kristen. Da var Thoralf 17 år og begynte allerede å kjenne på kallet til å bli evangelist.

Thoralf gikk realskole og på Uldals Handelsskole i Stavanger. Deretter, i årene 1945-1947 gikk han på Det norske Misjonsforbundets misjonsskole i Asker.

I 1949 traff han Berit på misjonshuset på Bryne. De giftet seg i 1950 og fikk etterfølgende tre døtre; Helene ble født i 1951, Hildegunn ble født i 1952 og Tone-Brit kom i 1954.

I 1949 og 1950 utførte dessuten Thoralf evangelist-tjeneste i Finnmark, Lofoten og Målselv.

Vinteren 1954, da Thoralf var 28 år, reiste han til Toronto i Canada. Her skaffet han seg jobb som snekker og etablerte seg før Berit og de 3 små jentene endelig kunne komme etter i april 1955. Den gangen var det ingen direktefly, så det var en aldri så liten bragd av Berit å ta den lange reisen alene med så små barn – uten å kunne engelsk!

Årene i Canada var gode år for hele familien. Thoralf har alltid snakket mye om Canada og døtrene husker disse årene som den gode barndommen.

Her startet Thoralf dessuten menigheten «Norwegian Christian Fellowship», en menighet med skandinaviske immigranter.

Men i 1961 kom Daniel Brendeland til Thoralf og sa: «Vi trenger deg i Norge!» Det traff Thoralf. Og da startet prosessen med å flytte tilbake til Norge. Skulle de flytte, måtte det skje før barna ble for store, mente Thoralf. Familien kom til Norge igjen i desember 1961, og i februar 1962 ble Thoralf innsatt som forstander i misjonsmenigheten på Langåker.

I 1964 begynte Thoralf å holde evangeliske møter i Farsund og samlet en flokk her. Året etterpå ble Farsund Misjonskirke stiftet med visjonen å være en «redningsstasjon for mennesker i åndelig havsnød».

Fram til 1975 var Thoralf forstander i Farsund Misjonskirke, kun avbrutt av et enkelt år (1967-68) hvor Thoralf var forstander i Arendal misjonskirke. Thoralf kjente at han ikke var helt ferdig med Farsund, og vendte derfor tilbake.

Da de kom tilbake fra Arendal høsten 1968 tok Thoralf seg jobb på møbelfabrikk, ved siden av arbeidet med menigheten. Men allerede i 1969 kjøpte Thoralf mølla i Vanse som han drev de neste årene ved siden av sin tjeneste i menigheten. Vanse Mølle drev han fram til han var 58 år i 1984.

Deretter virket Thoralf som vikarpastor et par år i Ålesund og Notodden, før han avsluttet arbeidslivet.

Men det var enda mye liv igjen i Thoralf – og nye eventyr ventet.

Fra 1987 begynte Thoralf og Berit å reise til Florida, og i 1990 kjøpte de en leilighet der. I mange år bodde de vinterhalvåret i Florida og sommerhalvåret hjemme i Farsund. Thoralf var veldig begeistret for Florida. Her hadde de et stort og godt nettverk med mange venner.

Berit døde i 2004, etter tre år på Listaheimen.

Thoralf fortsatte med å være litt delvis i Florida fram til 2007. Da flyttet han hjem til Danefjell hvor han bodde fram til det året han fylte 90.

Også han fikk tre år på Listaheimen, før han sovnet inn.

Slik husker vi Thoralf:

Han var veldig glad i mennesker – masse mennesker! Og veldig glad i Jesus! Det er ikke så rart at han dermed var en slags katalysator i Guds rike. Han brant for at mennesker skulle møte Jesus, og var spesielt opptatt av at det skulle være bra barne- og ungdomsarbeid i menigheten. Som barn var Thoralf selv en aktiv og litt vilter gutt. Og som voksen var han alltid hjertelig og imøtekommende med barn.

Thoralf var arbeidsom og dyktig, med mange jern i ilden. Han så etter muligheter og brukte kreative løsninger. Og med sin beslutsomhet og viljestyrke – fikk han til veldig mye. En «gründer-type» ville man kalt ham idag.

Det sies at han var fryktløs og vågal, og at det noen ganger skortet litt på tålmodigheten. Men han var samtidig raus og en veldig takknemlig og blid mann. Det var ikke sjelden man hørte han si «Thank you, thank you» med en spesiell varme. Gjerne etterfulgt av «Praise the Lord!» – ja, for engelsk hang naturligvis løst hos Thoralf.

Og folk vil huske det gode og sterke håndtrykket hans.

Thoralf og Berit skapte et hjem som var kjent for sin gjestfrihet. Der det er hjerterom er det husrom. Helene, Hildegunn og Tone-Brit husker at det alltid var mye folk på besøk i deres oppvekst. 17. mai var hagen full av folk og kulørte lys. Og kjøkkenet – alltid fullt med oppvask. Selv om det var vanlig at kvinnene tok seg av alt husarbeid den gang, så var Thoralf hjelpsom med både oppvask og bleieskift.

Thoralf var lenge veldig sprek. Han svømte fast to ganger i uka i Listahallen, og i Florida hadde han daglige svømmeturer på 3.000 meter.

Og så gikk han mye. Han gikk og gikk. Bøensbakken og grytidlige strandturer.

Hele to ganger, på to uker – gikk han fra huset i Danefjell til Kvinesdal – da var mannen 80 år! Første gangen var det uten å ta med vann og mat. Han hadde tenkt å spise middag på Åpta, men da han kom dit var det ikke mulig å få mat, så han fikk litt drikke og en sjokolade fra kiosken. Så gikk han videre til Kvinesdal.

Thoralf elsket å være på tur, og strålte når alle var samlet.

Utover de tre jentene sine med svigersønner, fikk Thoralf etterhvert 9 barnebarn og 23 oldebarn, som alle var veldig glad i morfar og oldefar.

Han velsignet og ba for sine, alle sammen, igjen og igjen, helt til siste slutt. De var uten tvil høyt elsket av Thoralf.

Med stor respekt og dyp takknemlighet lyser vi fred over Thoralf Nordbøs minne.