Farvel

Vi rakk å få med oss begynnelsen av søndagsmøtet før vi gikk i bussen.

Det var tårefullt å si adjø til våre nye venner. Men det hjelper at vi har engelsken felles og ungdommene har utvekslet facebook adresser. Akkurat som hos de norske er det varierende utadvendthet hos

Rumenerne og noen står litt tilbake og noen feller mange tårer.  Mange drømmer og håper at det på en eller annen måte skal være mulig å treffe hverandre igjen en dag. Noen få ungdommer ble med for å si adjø på flyplassen.

Bussturen tilbake til Bucurest gikk uventet raskt. (i underkant av 2 timer) på tross av tissepause i skogholtet langs veien. Noen var nok preget av lange dager og sene kvelder.

Det er søndag og lite trafikk. flyplassen må ligge et stykke fra sentrum for vi kom aldri inn i tettbebygd område.