Livsvandrere

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!

Av pastor Maria Morfjord

Jeg må være ærlig og si at jeg nok ikke var den første til å forstå hvor langvarig og inngripende denne korona-situasjonen ville være. Det jeg trodde ville bli en kortvarig begrensing, trekker ut. Og det har jeg full respekt for.

Men heldigvis er Herren ikke på noen måte i karantene eller isolasjon. Han er så nær at han kan berøre oss, og jeg tror han jobber med noe under overflaten i oss, både som menighet og som nasjon.

Samme dag som Jesus hadde stått opp fra døden, var to disipler på vei til Emmaus. En god blanding av skuffelse og forvirring preget samtalen deres. Da kom Jesus og slo følge med dem – uten at de gjenkjente ham. Disiplene forklarte denne «ukjente mannen» hva som hadde skjedd de siste dager – om han som de hadde håpet ville befri Israel, i stedet hadde blitt korsfestet og begravet. Men i morges hadde jammen noen av kvinnene forvirret dem med å fortelle at Jesus var stått opp.

Da er det at Jesus «åpner Skriftene» for dem: «Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle Skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.» (Luk 24:27) Først senere når de spiser sammen, er det at øynene deres åpnes slik at de gjenkjenner Jesus. Tenk for en følelse det måtte ha vært! Ikke bare at Jesus var hos dem – men oppdagelsen at han hadde jo vært med hele veien selv om de ikke hadde kjent ham igjen.

På samme måte slår Jesus følge med oss akkurat nå. Enkeltvis, i hjemmet og i små grupper. Vi kan dele livets gleder, skuffelser og forvirring – men noe av det viktige blir også at vi «åpner Skriftene» for hverandre. For at troen skal vokse og modne, må vi lese Guds ord og forstå det. Da vil brannen i hjertet også blusse opp, slik som det gjorde hos Emmaus-vandrerne. Å lese Bibelen systematisk sammen med en liten gruppe er derfor alltid en god idé! (Og glem ikke barna og tenåringene i huset.)

Mon ikke Den hellige ånd vil vise oss noe som vi har forhastet oss over gjennom samfunnets jag. Kanskje er det så enkelt at Jesus inviterer oss til å bli i den samtalen og fellesskapet med ham, og ikke haste så kjapt videre til neste ting på programmet. Kanskje er det nettopp når du blir igjen, i stedet for å løpe videre, at Skriftene åpnes og du ser sporene av Jesus i din egen livs-vandring? Jesus sier at det evige liv er å kjenne ham. Da er det dét, og ikke alt det andre, som jeg ikke vil gå glipp av!

«La oss lære å kjenne Herren,

la oss jage etter å kjenne ham!

Sikkert som soloppgangen kommer han,

han kommer til oss lik regnet,

lik vårregn som væter jorden.»

Hosea 6:3