Flue på veggen

Jeg hadde det privilegiet å være flue på veggen i Misjonskirka sist tirsdag.
Da var det foreldre-fest for betweens med deres foreldre. Jeg hadde ingenting ansvar, og ikke ville de ha hjelp av meg heller. Så jeg nøt synet av en fullsatt kirke med store og mellomstore mennesker til bords. Ett eller annet sted fryder jeg meg over det første problem som oppsto – flere enn påmeldte kom, og flere plasser måtte ordnes til. Nå var de over 100. Voksensnakken var både mellom kjente og ukjente, nye blikk fikk tid til å møtes. For de voksne skulle bare sitte ned til bords mens deres barn serviserte mat for dem. Jeg smelter litt innvendig idet jeg hører en unggutt halvhøyt rope i skaren av betweens utenfor kjøkkenet: «Jeg skal hente en tallerken med mat så jeg kan gi til pappa!»

Kjøkkenet. Der sto det 4 mennesker i besteforeldre-generasjonen. Usynlig for de fleste som var i kirka den tirsdagen, likevel en så utrolig viktig forutsetning for alt det andre. Maten ble laget og lagt opp på hver tallerken, kaffen ble brygget samtidig med at oppvaskmaskinen durte og kakestykkene skjært opp. Og sannelig var de i godt humør også!

Vet du hvor viktig kjøkkenet er i «Guds hus»? Vet du hvor viktig vertskap er for å skape trivsel og tillit hos dem som besøker oss? Visste du at verdens største mann kan gjemme seg bak en kaffekopp?

De første kristne visste det. Derfor var de nøye når de utvalgte dem som skulle gjøre tjeneste ved bordene. De skulle ha et godt rykte, være fylt av Ånd og visdom.

Vertskap og gjestfrihet er en av nøkle-tjenestene for den menigheten som ønsker å være åpen og inkluderende. Ikke rart at de første kristne var så opptatte av å spise sammen! Av alle «typiske kristne aktiviteter» vi kan komme på – er spisefellesskap blant de første.