Fagert er landet og arven!

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!

Av pastor Maria Morfjord

Jeg har fått en arv jeg ikke har kjempet for, men som jeg må ta vare på hvis jeg skal gi det videre til mine barn og barnebarn. Spesielt i den siste tiden har det neppe gått en dag uten at jeg har kjent på en dyp takknemlighet; Norge er ikke bare det vakreste landet jeg vet om. Vi har sterk økonomi, frihet og dyktige politikere som vi kan stole på. Lista over ting vi kan være takknemlige for kan gjøres lang. Skal vi sammenligne Norge med andre land i forhold til syke og døde, kan vi nesten si at vi lurte oss unna pandemien.

TAKK til Gud, for landet du oss gav! Og TAKK til alle mennesker som har våket over landet vårt i bønn og arbeid, ikke bare i denne tiden, men gjennom generasjoner!

Troen på Jesus er også en arv jeg har fått. Jeg måtte selv velge om jeg ville ha den – men mamma og pappa ga den videre til meg på en måte som jeg ønsker å gi videre til mine barn. Ikke bare en nedstøvet porselen-tro som står til pynt, uten å tåle livets vilkår og harde lek. Men en tro som bærer med seg merkene av livets opp- og nedturer. Og aller mest: Jesus sine egne naglemerker. Jesus sine merker som et synlig og vitenskapelig bevis på at jeg er elsket og tilgitt – og at han er hos meg nå.

Nå skal Norge begynne å åpne opp igjen. Og vi skal snart samles igjen på ordentlig! Min bønn er at vi ikke går tilbake til det som var før, men at vi går fram, inn i det nye som ligger foran. Det er mange ting som er annerledes og som kommer til å prege oss en tid framover. Vi har på en måte blitt «beskjært» slik Jesus forteller at en god gartner gjør med vintrærne sine. Det gjør Jesus med oss også. Vi har så lett for å fylle kalenderen og livet med masse «blad» som bare tar plassen og det lyset som trengs for å få frukt. På et øyeblikk blir trærne fulle av blader på våren. Men det tar lengre tid å produsere frukt. Derfor må vi både som enkeltmennesker og som menighet tenke oss litt om nå og velge hvilken arv vi vil ta imot og hvilken arv vi vil gi videre.

Velsigna helg og ønske om en god 17. mai!

«Fagert er landet du oss gav, Herre vår Gud og vår Fader, fagert det stig av blåe hav, soli ho sprett og ho glader. Signar vårt land i nord og sud, såleis di åsyn lyser Gud, over vårt Noreg i nåde.

Tidi ho renn som elv mot os, fort skifter sumar med vetter, Fader, ver alltid Noregs los radt til dei seinaste ætter. Herre, vår Gud, vårt Noregs Gud, varda vårt land frå fjell til flu, lær oss å gå dine vegar.« (2 utvalgte vers fra sangen «Fagert er landet»)